Steel your face

Spor i stål. Vinyl og fetisjisme. Motorpsychos Soothe handler om mer enn det musikalske.

En versjon av denne teksten er tidligere trykt som en del av artikkelserien i ENO om gjenstander fra Rockheims samlinger. ENO – Norsk tidsskrift om musikk # 18, 2014.

Soothe er navnet på Motorpsychos andre vinylutgivelse, hvorav rundt hundre eksemplarer kom i et spesiallaget ståletui. Selv om dette kanskje ikke er et oppsiktsvekkende lavt antall i samlersammenheng, har den vært svært sjelden å se til salgs. Forfatter og fan Johan Harstad skriver i sin bok Blissard at han i flere år hørte gjetord om stålcoveret, men aldri klarte å spore opp noen som faktisk eide et eksemplar. Lenge måtte han bare forestille seg hvordan etuiet faktisk så ut.

Mini-LP-en ble gitt ut våren 1992, et år da vinylutgivelser mer eller mindre forsvant som egne kategorier på salgsstatistikkene til de store plateselskapene. LP-plata ble nærmest regnet som utryddet. Motorpsycho, som i intervjuer omtalte seg som platesamlere, sverget imidlertid til vinyl. Med sine første utgivelser kom deres kjærlighet til formatet til uttrykk på flere måter. I tillegg til spektakulære omslag finner vi detaljer som at platesidene ble trykt for avspilling i ulike hastigheter, parallellgravering av låter, og tekstbudskap skrevet i vinylen mellom de innerste rillene.1)Også andre artister har benyttet seg av effekter som parallellgravering, men det var sjelden i norsk sammenheng. Sangene fra Soothe ble utgitt på CD høsten 1992 sammen med låtene fra oppfølgeren 3 Songs for Rut.

«Take good care of our baby, and it’ll pay you back each time you play it», står det skrevet i det signerte og nummererte «garantibeviset» som følger med stålutgavene av Soothe. Men det var naturligvis ikke bare musikken som gjorde at plata med ståletuiet ble et samlerobjekt. I intervjuer forteller bandet at den opprinnelige ideen var at hele opplaget skulle ha stålcover, men plateselskapet ville ikke gå med på ekstrautgiftene dette innebar. De hundre eksemplarene ble derfor et slags kompromiss mellom band og plateselskap.2)Sæther mener det ble laget 101 eksemplarer i tillegg til en prototype, og at bandet signerte alle sammen. Andre steder oppgis mellom 70 og 80 signerte og nummererte eksemplarer. Nummer 87 skiftet ifølge nettstedet Popsike eier for godt over 4000 kroner i 2009. Popsikes eneste registrerte transaksjon i ettertid skjedde for øvrig i 2011 for en langt høyere sum. I 2015 gikk eksemplar 79 for 8000 kroner på qxl.no. Soothe hadde et opplag på 1000, og også den ordinære utgaven uten stål går i dag gjerne for summer opp mot 2000 kroner.

ROCK2259.002
Spesialplatecoveret til Motorpsychos mini-LP Soothe fra 1992 ble laget av bearbeidet stål. Bandets logo er påmalt. «13/100» er gravert på baksiden siden dette er det trettende av hundre eksemplarer. Mønsteret som er preget inn i stålet, skaper nærmest en tredimensjonal effekt.

At et relativt ferskt band hadde laget et samlerobjekt før plata i det hele tatt var utgitt, skapte raskt ekstra interesse blant landets vinylpublikum. Dessuten skulle hvert femte eller tiende eksemplar som ble bestilt fra plateselskapet, ha det spesielle stålomslaget, en brekkstang for å få butikker til å ta inn flere plater enn de hadde tenkt. Alt tyder imidlertid på at en stor del av opplaget aldri kom i vanlig salg.3) At mange av disse ble solgt på vanlig måte over disk, er tvilsomt. Flere endte sannsynligvis opp i private samlinger hos folk i forhandlerleddet. Spesialutgivelsen som samlerobjekt ble understreket i flere anmeldelser av skiva. Utgaven ble for øvrig etter kort tid etterlyst på en plakat på veggen i en av Trondheims platesjapper, hvor det ble utlovet en tur til London i bytte mot et eksemplar. Flere eksemplarer gikk rett til bidragsytere og nære venner av bandet, mens andre ble tatt hånd om av ansatte i plateselskapet. I praksis var det med andre ord langt færre enn hundre stålcover som faktisk var i omløp ved utgivelsesdatoen.

«Steelcover masterminded by Guttorm Nordø», står det på det ordinære omslagets bakside. Det er Nordøs private eksemplar, som nå er i Rockheims eie.4)Rockheim kjøpte eksemplaret av Nordø en tid før museet åpnet dørene. Summen som ble betalt, er en intern hemmelighet, men jeg viderebringer herved ryktet om at det var i de sene timer på et julebord i 2009 at pris og transaksjon ble godkjent av Rockheims daværende ledelse. Nordø, som er mest kjent som billedkunstner, var i likhet med Motorpsycho en del av miljøet omkring UFFA og Svartlamon i Trondheim. Han forteller at han kom med ideen om stålcoveret da han sammen med Sæther spleiset på taxi fra puben 3B tilbake til Lademoen. Grunnen var at han oppfattet Motorpsycho som et metalband, og han mente derfor at de skulle gi ut neste plate i en boks av nettopp metall. Nordø hadde brukt stål i sin kunst tidligere og tipset bandet om hvordan de kunne arbeide med materialet, for eksempel hvordan man gjennom teknikker og ved hjelp av redskaper som vinkelsliper med stålbørste kunne lage spor i stålet og dermed skape en estetisk dybdeeffekt.

MP cover utsnitt

Det ferdige resultatet ble ikke boksen Nordø foreslo, men et ståletui til det ordinære coveret og plata. Utførelsen av stålcoveret er kreditert Motorpsycho og «Grøten». Grøten heter egentlig Thorstein Elvestad og var en bekjent av Gebhardt og Ryan fra Trøndertun folkehøgskole.5)Elvestad er opprinnelig fra Hundorp, og tilnavnet han fikk på Trøndertun folkehøgskole, kan muligens ha noe med gudbrandsdalsdialekten hans å gjøre. Som trommeslager i glamrockbandet Suicide Bombers går han i dag under navnet «T-Bone – The Outlaw Groover». Elvestad var elev ved kobber- og blikkenslagerlinja på Tiller videregående skole og ble først spurt om å lage en prototype av etuiet. Han fikk så klarsignal fra band og rektor og skred til verket sammen med et par medelever. Stålplater ble falset, bøyd og klippet til LP-størrelse, for så å loddes i skjøtene. Det tredimensjonale uttrykket for hvert etui ble gjort med drill og stålbørste, før nummerering ble tegnet inn med luftdrevet gravørpenn.

Mens Grøten sto for metallarbeidet, sjablongmalte Motorpsycho logoer på hvert etui. Pakkingen av platene bød imidlertid på vanskeligheter. Etuiene var for trange, og problemet ble løst på en dugnad på bakrommet i Voices of Wonders lille butikk på Olaf Ryes plass i Oslo. Her ble kantene på de ordinære platecoverne klippet til for å få dem tvunget inn i ståletuiene. Dette er grunnen til at coverne ligger i etuiene som løse pappark og ikke som heftede omslag. Likevel ble det vel trangt i stålfutteralet, noe som gjør det vans kelig å ta innholdet inn og ut av etuiene for beundring og avspilling. Form trumfer funksjon.6)Det ryktes blant annet at årsaken til at det skal eksistere færre enn 100 eksemplarer, var at noen av metalletuiene ble for små og dermed måtte kasseres. I tillegg til at det kan være noe herk å håndtere slike originale plateomslag, kan bruk av andre materialer potensielt skade selve plata. I Norge er kanskje det mest kjente eksempelet i så måte Andrej Nebb og Lars Pedersens Fjøse fra 1987, hvor en medfølgende smergelskive i coveret i mange tilfeller ødela vinylen den lå sammen med.

Det røffe utseendet og mangelen på «perfeksjon» er grunnen til at Johan Harstad i Blissard-boka innrømmer at det første fysiske møtet med Soothes stålcover føltes en smule skuffende. Samtidig er det nettopp disse manglene som gir hvert eksemplar et unikt uttrykk. Ideene, håndverket, teknikkene og gjennomføringen gjorde at ingen cover ble helt like. For et museum som Rockheim er dette med på å gjøre eksemplar 13 til en enestående gjenstand, og ikke bare et produkt eller eksempel.

MP cover nummer

Kilder:

Thorstein Elvestad

Christian Nedregård

Guttorm Nordø

Hans Magnus Ryan

Bent Sæther

Harstad, Johan: Blissard (Falck Forlag, 2012)

Hofseth, Anders: «Historietime: Slik fikk CD’en fotfeste» http://nrkbeta.no/2011/03/28/historietime-slik-fikk-cden-fotfeste/

Avissøk: Atekst, http://www.retriever-info.com/

Rock Furore, årgang 1991 og 1992

Takk for teksthjelp: Eirik Kydland og Kristian Krokfoss

thebaned2015-08-19 15 kopi
Gratulerer til David j! Vinner av den hemmelige konkurransen (14/10)! «Toys» kommer i posten!

References   [ + ]

1. Også andre artister har benyttet seg av effekter som parallellgravering, men det var sjelden i norsk sammenheng. Sangene fra Soothe ble utgitt på CD høsten 1992 sammen med låtene fra oppfølgeren 3 Songs for Rut.
2. Sæther mener det ble laget 101 eksemplarer i tillegg til en prototype, og at bandet signerte alle sammen. Andre steder oppgis mellom 70 og 80 signerte og nummererte eksemplarer. Nummer 87 skiftet ifølge nettstedet Popsike eier for godt over 4000 kroner i 2009. Popsikes eneste registrerte transaksjon i ettertid skjedde for øvrig i 2011 for en langt høyere sum. I 2015 gikk eksemplar 79 for 8000 kroner på qxl.no. Soothe hadde et opplag på 1000, og også den ordinære utgaven uten stål går i dag gjerne for summer opp mot 2000 kroner.
3. At mange av disse ble solgt på vanlig måte over disk, er tvilsomt. Flere endte sannsynligvis opp i private samlinger hos folk i forhandlerleddet. Spesialutgivelsen som samlerobjekt ble understreket i flere anmeldelser av skiva. Utgaven ble for øvrig etter kort tid etterlyst på en plakat på veggen i en av Trondheims platesjapper, hvor det ble utlovet en tur til London i bytte mot et eksemplar.
4. Rockheim kjøpte eksemplaret av Nordø en tid før museet åpnet dørene. Summen som ble betalt, er en intern hemmelighet, men jeg viderebringer herved ryktet om at det var i de sene timer på et julebord i 2009 at pris og transaksjon ble godkjent av Rockheims daværende ledelse.
5. Elvestad er opprinnelig fra Hundorp, og tilnavnet han fikk på Trøndertun folkehøgskole, kan muligens ha noe med gudbrandsdalsdialekten hans å gjøre. Som trommeslager i glamrockbandet Suicide Bombers går han i dag under navnet «T-Bone – The Outlaw Groover».
6. Det ryktes blant annet at årsaken til at det skal eksistere færre enn 100 eksemplarer, var at noen av metalletuiene ble for små og dermed måtte kasseres. I tillegg til at det kan være noe herk å håndtere slike originale plateomslag, kan bruk av andre materialer potensielt skade selve plata. I Norge er kanskje det mest kjente eksempelet i så måte Andrej Nebb og Lars Pedersens Fjøse fra 1987, hvor en medfølgende smergelskive i coveret i mange tilfeller ødela vinylen den lå sammen med.

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta

Morten Haugdahl Written by:

  • kjellepelle

    For å få 1 stålbox så måtte du kjøpe inn X antall av Soothe 12″. Hvor mange husker jeg ikke men regner med ca 10. Ivar Matlaus Bokkafe/UFFA hadde 4 stk som stort sett betjeningen stakk av med.