Visions from a Possible Cornucopic Future

I denne bloggposten prøver vi blant annet å gi en introduksjon til enkelte visuelle aspekter ved måten Motorpsycho framtrer på, og hvordan dette kan komme til uttrykk i den kommende utstillinga.

Det visuelle uttrykket på platecover, merchandise og plakater har alltid vært viktig for Motorpsycho. Bandets visuelle uttrykk og coverkonsepter virket helhetlige og gjennomtenkte alt i den tidligste perioden. Debutalbumet Lobotomizer fra 1991 kom for eksempel i et flott gatefoldcover, hvor låttekstene var kunstferdig håndtegnet på platas innerpose. Et par hundre eksemplarer av førsteopplaget inneholdt også en forseggjort plakat.

huldra_14562
Innerpose Lobotomizer, side 1. Kaligrafi av Wizz-Art (Tove Nilsen)

Utrykket på bandets første plakater, kassetten Maiden Voyage og påfølgende debutalbum var svært inspirert av psykedelisk plakat- og coverkunst. På sin andre plateutgivelse Soothe fra 1992 framstod imidlertid bandet med et ganske annet estetisk uttrykk. Vi skal komme tilbake til omslaget til denne plata i en senere post, men merke oss at det er her gruppa introduserer en egen bandlogo og en ny skrifttype til bandnavnet.1)På Maiden Voyage og Lobotomizer ble bandnavnet skrevet på en psykedeliainspirert måte. Den nye skriftypen på bandnavnet er direkte basert på en eksisterende letraset-font. og fonten hadde allerede dukket opp på flere av bandets konsertplakater en god tid før utgivelsen av Soothe. Både font og logo har blitt med bandet videre, og dukker for eksempel igjen opp på Behind The Sun (2014), det hittil siste ”normale” albumet fra gruppa.

I følge Johan Harstads bok Blissard tok den unge kunstakademistudenten Kim Hiorthøy kontakt med Sæther på pub i desember 1992 og tilbød bandet sin assistanse. Han leverte deretter noen av tegningene sine, og en av disse ble brukt på baksiden av omslaget til Demon Box som ble lansert i februar 1993.Etter dette har Hiorthøy satt sitt preg på store deler av bandets visuelle output. Dette gjelder platecover, men også merchandise, konsertplakater og musikkvideoer. Selv om bandets logo og symbol ofte er inkorporert, har Hiorthøy hatt bortimot frie tøyler i dette arbeidet.

huldra_15955(1)
En av tegningene som Hiorthøy som leverte til bandet i desember 1992. Akkurat denne endte senere opp på en t-skjorte

I likhet med Motorpsychos musikk preges Hiorthøys design av et gjenkjennbart uttrykk i stadig forandring. Designet framstår i følge Gjermund Ulvang Hagen i hans masteroppgave i kunsthistorie som ”et likeverdig visuelt motstykke» til bandets «alternative og eksperimentelle musikalske uttrykk”. Det visuelle betraktes videre som en selvsagt del av bandets helhetlige uttrykk», og Hiorthøys betydning for dette aspektet blir i samme oppgave karakterisert som ”essensiell og uunnværlig” av Sæther.2)Gjermund Ulvang Vangen: Motorpsykosens konstruksjon, Oslo 2007: 48-51

_IGP7482

I Supersonic Scientists vil bandets visuelle uttrykk være viktig, og manifestere seg på ulike måter. I likhet med utstillingas fokus på studioarbeid og veien til et ferdig produkt, håper vi også her å få vist fram noe av prosessen fram mot ferdigstilt arbeid. Selve utstillingsdesignet er det ”vår egen” Daniel Richards som står for, men Hiorthøy har også bidratt, og spøker uunngåelig i kulissene.

Skjermbilde 2015-06-16 22.23.45

På tross av Hiorthøys sterke visuelle avtrykk i bandets produksjon har han ikke vært helt alene som bidragsyter. De aller tidligste omslagene og plakatene ble for eksempel laget av bandet med hjelp av venner. Opp gjennom bandets historie finner vi også en rekke eksempler på eksterne bidrag til det visuelle uttrykket, for eksempel i design av konsertplakater. Jeg har også lyst til å trekke fram plata The Death Defying Unicorn (2012) med omslag designet av Hiorthøy. Her har de nemlig også brukt en illustrasjon av Thore Hansen, multikunstneren som på en facebook-gruppe har blitt benevnt som ”Norway’s psychedelic artist”, og som opplever en liten renessanse i disse dager. Hansen har tidligere blant annet illustrert en rekke fantasy-, science fiction– og barnebøker, og er kanskje mest kjent for de fantastiske tegningene i bøkene om sjøormen Ruffen.

Bandets 25 års gave til den platekjøpende delen av fansen i 2014, en serie med vinylsingler sendt med posten, ble skapt uten å involvere Hiorthøy. The Motorpnaktotic Fragments kan stå som nok et eksempel på at fysiske objekter og det visuelle er en viktig del av Motorpsychos helhetlige uttrykk. Håvard Gjelseth hadde her hovedansvar for design, Thomas Raimondi stod for kunstverkene, mens trykk og cover-mal ble tenkt ut og utført av Kjetil D Brandsdal og Drid Machine. Gjelseth har også tidligere laget plakater for bandet, og arbeidet hans var for øvrig svært godt representert i Rockheims galleriutstilling Fysisk format.3)Utstillinga handlet om platecover og brukte det lille indie-selskapet Crispin Glover Records som case, et selskap som virkelig har tatt det fysiske formatet, coverkunst, design og eksklusive varianter til sitt bryst. Selskapet stod for øvrig bak den blant internasjonale psychonauts beryktede Motorpsycho-singlen ”Toys”, og har også gitt ut en rekke Motorpsycho-relaterte band som Spidergawd, Monolithic, Sugarfoot, Ryanbanden og Dog & Sky. Utstillingen pekte på det fysiske formatets overlevelsesstrategier i en digital tidsalder, og navnet var samtidig ment som et lite subtilt og anerkjennende nikk til et annet samtidig kvalitetsbevisst uavhengig selskap, som heter nettopp ”Fysisk Format”. Arbeidstittelen på utstillinga var for øvrig lenge ”Record Collectors are Pretentious Assholes”. Bandet stod for pakking, og ”fragmentene” som ble sendt ut over en lengre tidsperiode skulle til slutt ende opp som en ”bok”.4)Dette var det imidlertid opp til fansen å ferdigstille, og på tross av flott instruksjonsvideo var det ikke en helt enkel oppgave for de upraktiske av oss.

The Motorpnakotic Fragments – How it all fits together from Motorpsycho on Vimeo.

Utstillingsarbeid handler også om samlingsforvaltning, og en egenprodusert temporær museumsutstilling kan ta utgangspunkt i egne eksisterende samlinger, men også være et utgangspunkt for innlån, innsamling og utvidelse av disse. Rockheim er fortsatt et ferskt museum og det eneste av sitt slag i Norge, og er derfor preges av nybrottsarbeid, hvor midlertidige utstillinger innebærer mye av det sistnevnte arbeidet. Museet hadde imidlertid før arbeidet med Supersonic Scientists allerede en stor samling av Motorpsycho plakater, og mange av disse kan beskues på DigitaltMuseum.

2edSkjermbilde 2015-06-15 22
Skjermdump: arbeid med metadata i Rockheims CMS.

Det er nå klart at også tittelen på denne posten i beste fall er søkt. En tolkning kan kanskje være Motorpsycho og deres produksjon som et overflødighetshorn, noe alle som har prøvd å komplettere bandets diskografi er klar over. Bandets visuelle avtrykk, det være seg cover, plakater, klær og design er også preget av overflod.

Arbeidet med å fylle hull i plakatsamlinga har foregått i samarbeid med Motorpsycho-kontoret, og muligens har vi en visjon om en tilnærmet ”komplett” samling i framtida? Kanskje har du noe å bidra med, det være seg fysiske eller digitale plakater, og kanskje også historier knyttet til plakater og konsertene de representerer?
Ta kontakt: supersonicscientists@rockipedia.no

testcollage2

Takk!

Kim Hiorthøy for tillatelse til bruk av illustrasjon.

Eno, Brian & Schmidt, Peter: Oblique Strategies, online-version, http://stoney.sb.org/eno/oblique.html

”En vegg, et sted i Mellom-Europa på 1990-tallet”, foto: Kjell Arne Sandvik.

”Konservatorens fridag”, foto: Nora Nystuen

Collage: anonym bibliotekar

Litteratur:

Hagen, Gjermund Ulvang: Motorpsykosens konstruksjon – en tverrestetisk stilundersøkelse av Motorpsychos og Kim Hiorthøys audiovisuelle uttrykk på albumene ”Timothy’s Monster” og ”Blissard”. (Masteroppgave, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo, 2007)
Harstad, Johan: Blissard (Falck Forlag, 2012)

References   [ + ]

1. På Maiden Voyage og Lobotomizer ble bandnavnet skrevet på en psykedeliainspirert måte. Den nye skriftypen på bandnavnet er direkte basert på en eksisterende letraset-font. og fonten hadde allerede dukket opp på flere av bandets konsertplakater en god tid før utgivelsen av Soothe.
2. Gjermund Ulvang Vangen: Motorpsykosens konstruksjon, Oslo 2007: 48-51
3. Utstillinga handlet om platecover og brukte det lille indie-selskapet Crispin Glover Records som case, et selskap som virkelig har tatt det fysiske formatet, coverkunst, design og eksklusive varianter til sitt bryst. Selskapet stod for øvrig bak den blant internasjonale psychonauts beryktede Motorpsycho-singlen ”Toys”, og har også gitt ut en rekke Motorpsycho-relaterte band som Spidergawd, Monolithic, Sugarfoot, Ryanbanden og Dog & Sky. Utstillingen pekte på det fysiske formatets overlevelsesstrategier i en digital tidsalder, og navnet var samtidig ment som et lite subtilt og anerkjennende nikk til et annet samtidig kvalitetsbevisst uavhengig selskap, som heter nettopp ”Fysisk Format”. Arbeidstittelen på utstillinga var for øvrig lenge ”Record Collectors are Pretentious Assholes”.
4. Dette var det imidlertid opp til fansen å ferdigstille, og på tross av flott instruksjonsvideo var det ikke en helt enkel oppgave for de upraktiske av oss.

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta

Morten Haugdahl Written by: