STAR DANCER vs. CAR CANCER

Østbyen i Trondheim har på flere måter vært viktig for Motorpsycho, og vi har allerede nevnt UFFA-huset hvor bandet gjorde sine første konserter og innspillinger. I denne posten skal vi se på noen andre grunner til hvorfor deler av Østbyen vil ha en framtredende plass i høstens store utstilling på Rockheim. På 1990-tallet kjempet motkulturister, det politiske establishmentet og en bilforhandler om retten til å få definere byrommet. Kamparenaen var bydelen Svartlamon, og Motorpsycho befant seg på mange måter midt i konflikten.

Da Motorpsycho fikk sin første Spellemannpris i mars 1997 var ikke bandet tilstede i Chateau Neuf for å motta heder og ære. De var midt i en omfattende Norgesturne og klar for konsert på Folken i Stavanger.1)Motorpsycho hadde tidligere vært nominert i samme kategori for Demon Box fra 1993, men ble slått av DeLillos’ Neste Sommer. I 1995 fikk Kim Hiothøy pris for ”årets plateomslag” for oppfølgeren Timothy’s Monster fra 1994. Konserten på Folken er for øvrig flott og personlig beskrevet i Johan Harstads bok Blissard. Prisen i kategorien rock som gikk til deres femte album Blissard, ble i stedet tatt i mot av tidligere bandmedlem, og fortsatt assosiert medlem av den utvidede Motorpsycho-familien, Helge ”Deathprod” Sten. Det festpyntede publikumet i salen og TV-seerne fikk imidlertid ikke høre en vanlig takketale, men ble heller fortalt hvem som ikke fortjente takk. Strandveien Auto og Trondheim Kommune ble trukket fram i så måte, og det hele ble avsluttet med appellen: ”Leve Svartlamon!”.2)Korrekt gjengivelse: ”Leve Svartlamon! Space is the place!”

Bydelen Lademoen er foruten UFFA mest kjent og berykta for sitt breie talemål og høye andel sosialklienter. Nordgående toglinje som deler bydelen i to, har kjørt ned flere alkiser enn Østerdalstogene har tatt knekken på elg. Kommunen grep først til spaden da det gikk rykter om at den siste ulykken skyldtes to mørke skygger som slepte en av drukkenboltene ned på sporet.3)Beate Nossum: Bent over please!, Rock Furore 2/1993

Litt historie er på sin plass. Svartlamon er et navn på delen av Lademoen som ligger på nordsiden av jernbanelinjen, et område som ble omregulert til industriformål alt i 1949. Fra 1960-tallet ble den tidligere stolte arbeiderbydelen gradvis kjøpt opp og fraflyttet ved kommunal ekspropriasjon og revet trinn for trinn, mens resterende bygningsmasse og beboere forfalt. Saneringsbydelen ble med kommunens hjelp etter hvert fylt opp av en uforholdsmessig høy andel kriminelle og sosiale kasus. Som beskrivelsen fra omtalen ovenfor viser hadde Lademoen som helhet et noe tvilsomt rykte, og dette gjaldt i enda større grad Svartlamon. Beboere fra den gang forteller om Texas-tilstander, det var en bydel drosjer nødig kjørte til, og området ble ikke fullstendig urettferdig omtalt som ”slum” i avisene.

bartlamon13
Flyfoto av Lademoen, 1999. Svartlamon innenfor det røde området, paintjobb gjort av anonym blogger.

I andre halvdel av åttitallet var likevel noe annet i emning da unge boligløse begynte å flytte inn i de gjenværende husene. Svartlamon beboerforening ble stiftet i 1990, med hensikt å jobbe for bevaring av bydelen. Stadig nye folk bosatte seg i leilighetene. Selv om enkelte av overtagelsene først kom gjennom husokkupasjoner, fikk de unge migrantene ordnet kommunale leiekontrakter. For enkelte av de i overkant av 100 beboerne handlet det ikke bare om bevaringskamp og billige boliger, men også om å skape et alternativ.

Bilforhandleren Strandveien Auto holdt imidlertid også til midt på området. De ville utvide virksomheten, og dette skulle de oppnå ved å rive to større bygårder i Strandveien. Den yngre og mer bevisste beboermassen viste krefter da de fikk stoppet rivningen av murgårdene i 1995. Gleden blant beboerne varte imidlertid ikke lenge, for på høsten 1996 gikk bystyret i stedet inn for å selge ut store deler av det resterende området til bilbutikken. Dette ville medføre rivning av hele gateløp av de gjenværende små trehusene. Kampen om bydelen gikk inn i en ny fase.

DemoBent&Cecilie
Bent og Cecilie 1997. Stillbilde fra dokumentaren «Nesten som i Afrika» (Maya Momentum, 2002)

Da Motorpsycho mottok Spellemannprisen i 1997 stod store deler av Svartlamon klar for rivning, samtidig som Trondheim flottet seg og feiret 1000 års jubileum. I februar samme år hadde Motorpsycho sammen med flere andre av byens band, som Israelvis og Hedge Hog, takket nei til å delta i festen og de offisielle kulturarrangementene i protest mot kommunens politikk. For på mange måter var også Østbyen og Svartlamon en mulighetsbetingelse for Motorpsycho på denne tida. Store deler av ”Motorpsycho-familien” bodde der, og bandet hadde også kontoret sitt på området. Enkelte i Motorpsycho-familien, og kanskje spesielt trommis Gebhardt, markerte seg også som aktivister, mens Motorpsychos faste illustratør og designer Kim Hiorthøy lagde mobiliseringsplakater for bydelen.

Massemønstring Svartlamon, Kunstner Kim Hiorthøy, Lånt av Ivar Matlaus Bokkafé via Morten Haugdal, Plakat
Plakat for mobiliseringmønstring mot riving, 1998. Illustrasjon Kim Hiorthøy.

De som viste motstand mot rivningsplanene var en broket forsamling. I front stod politiske aktivister, motkulturelle, kunstnere og punkere, hvor en hel del av dem alt hadde gått skole i utradisjonelt politisk arbeid på UFFA-huset. Kampen ble blant annet ført gjennom politisk lobbyvirksomhet og sjarmoffensiver rettet mot media og byens befolkning, men samtidig var beboere også klar for å ta andre virkemidler i bruk. Forsvarsverk ble bygget mens nettverk i både Norge og Europa ble mobilisert. På tross (?) av lav boligstandard og kummerlige forhold, hadde det oppstått et unikt miljø blant beboerne på Svartlamon. Bydelens svært lave husleie tiltrakk seg kreative sjeler og gjorde det mulig for mange av beboerne å investere det meste av tiden til annet enn ”vanlig” lønnsarbeid. Bydelen huset flere musikere, og også Progress Records, et av de mer toneangivende uavhengige plateselskapene på 1990-tallet, hadde tilhold her.

For et ubemidlet undergrunnsband som Motorpsycho var de lave husleiene på Svartlamon med å åpne for at de ikke måtte arbeide fulltid med andre ting for å unngå å bo seg i hjel. Bandet kunne dermed turnere store deler av året, og ikke minst øve konstant. Øvingene foregikk først i bygget til Trondheim Preservering, et par steinkast unna UFFA, før de på midten av 90-tallet fant seg nye øvingslokaler på Dora. Dora er det enorme tyske ubåtanlegget som under andre verdenskrig ble oppført der Svartlamon møtte fjorden, et anlegg som på mange måter hadde representert starten på raseringen av bydelen.

Bandets engasjement i kampen for Svartlamon kom også til uttrykk i utgivelsen av cden Mot Riving høsten 1997 som de gjorde sammen med den folkekjære pop-gruppa Tre Små Kinesere. Mens ”Kineserne” blant annet bidro med sin bittersøte låt ”Svartlamon”, stilte Motorpsycho med tre nye låter. ”Star Dancer vs Car Cancer” hadde tekst av den amerikanske poeten og samarbeidspartneren Matt Burt som også bodde på området. Teksten kan oppfattes som et direkte politisk innspill i debatten om Svartlamon og ble sunget av Frode Sander Øien. Øien var en gammel kompis av Bent og Hans Magnus fra tida ved den videregående skolen i Steinkjer, og hadde dessuten vært vokalist i Bents gamle band Flippa Hormoner.4)I dette bandet spilte for øvrig Øivind Brandtsegg trommer. Brandtsegg har blant annet som vibrafonist også satt sitt preg på Motorpsycho. Han er for eksempel viktig for lydbildet på «The Golden Core», og har også spilt live med Motorpsycho en rekke ganger.   Året etter skulle både Ryan og Sæther ta del i Øiens nye bandprosjekt, Sanderfinger.

there’s semen on the wheel / that turns this town ’round / the city that’s ready to make a deal / when the suitors come around

they say it’s no fault of the car cult / that we look like dancers down from Mars/ that worms can’t breathe under asphalt/ or use sunrooves to see the stars

star dancer meets car cancer

but who are you, they say / just a bird blown before the storm / but you’re not of our feather, they say / so respectfully I will warn

there’s a tumor in the wheel / that turns this town ’round / the city that’s ready to make a deal / when the suitors come around

Musikalsk var nok singelen mest å regne som et steg til siden, og låtene har ikke senere blitt spilt på bandets konserter. Et unntak finnes på et utearrangement for Svartlamon høsten 1998. Motorpsycho stilte opp og gjorde en minikonsert som oppvarming for festens hovedband Israelvis, før de selv skulle spille konsert på Veita Scene seinere på kvelden. Mellom appeller fra aktivister spilte Motorpsycho utvidet med Øien på vokal en utradisjonell konsert på Svartlamon, hvor det også ble plass til en cover av Flippa Hormoners låt ”Anna Johanna”. Dokumentasjon finnes på YouTube for den som vil lete.

Aktivister fra området mobiliserte Trondheims kulturliv til kampen for Svartlamon. Støtten fra Motorpsycho og andre mer typiske Svartlamo-band fikk til ordføreren og rivningsentusiastenes irritasjon selskap av flere av de aller største musikerne fra byen som Åge Aleksandersen, Dumdum Boys, Arve Tellefsen og Gluntan, men også andre kulturfolk som forfatter Kim Småge og billedkunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg. De to sistnevnte bidro også med kunstverk malt på de rivningstruede husene. I 1998 ble det nok en gang Spellemannspris til Motorpsycho, denne gangen i kategorien ”hard rock”. Prisen ble tatt i mot av bandets gitar-tech Thobro samt altmuligmann Fagervik, som i takketalen nok en gang henviste til kampen om Svartlamon, hvor også bandet Funny Farm som var nominert i samme kategori hadde tilhold.

Så hvordan gikk det med Svartlamons kamp mot den tilsynelatende overmakta? De vant. På en måte. Alternativmiljøet fikk nemlig en sjelden seier høsten 1998, da rådmannen fikk i stand en avtale med bilbutikken om flytting av virksomheten. Veien videre forløp ikke uten kompromisser, og kommunen holdt på eierskapet over området og fraskrev seg samtidig det meste av ansvaret for oppussing av de lenge forsømte husene. Bydelen ble i 2001 omdefinert til byøkologisk forsøksområde, og beboerforeningen etablerte sammen med kommunen en egen boligstiftelse. Husleieinntektene skulle gå til vedlikehold av hus, samt til leie av området til kommunen. Leieprisene økte, men ligger fortsatt langt under gjengs leie i Trondheim. Etter mye krangling og utsettelser forlot endelig bilbutikken området i 2006. Biler er det der fortsatt, og på tross av gjentatte i vedtak i bydelens beboermøter om det motsatte, står de fortsatt parkert gratis overalt i det i teorien bilfrie området.

På tross av høy grad av selvstyre har Svartlamon kanskje ikke først og fremst blitt et frihetlig, bærekraftig og ekspanderende område bebodd av engasjerte idealister, som nok enkelte aktivister drømte om. Uten en felles fiende, har det vist seg vanskeligere å opprettholde felles engasjement og arbeid mot nye mål. For de fleste av beboerne er nok Svartlamon i dag først og fremst et alternativt boligområde. Det blir spennende å se om bydelen igjen klarer å mobilisere mot trusler, som jernbanens planlagte dobbeltspor som vil medføre rivning av flere hus på området.

Bydelen har uansett doblet seg i antall innbyggere siden kampen om bydelen var på det heteste. Dette har ikke minst skjedd på grunn av barnefødsler, og bydelen har i dag nærmere 250 innbygger hvorav rundt 50 er umyndige. Mye av tida, energien og aktiviteten i etterkant av Svartlamo-kampen har gått til reparering, oppussing og vedlikehold av husene i den lenge forsømte bydelen. Det foregår også mye kulturaktivitet, blant annet den årlige Eat the rich-festivalen, et gratis, gjør det selv-arrangement som har blitt arrangert stort sett hvert år siden 1997.

Etter «fredningen» av bydelen har dessuten flere småbedrifter oppstått området, samvirkelag, folkekjøkken, gratisbutikk og kunstgalleri har åpnet, beboere har fått i stand bydelspuber, boligstiftelsen har bygd egne (og til dels spektakulære) hus, og en stor barnehage har blitt realisert sammen med kommunen. Sistnevnte har tilhold i de tidligere lokalene til forhatte Strandveien Auto. I lokalene som tilhørte bilforretningen finner vi i dag også blant annet et arbeidsfellesskap for kunstnere og arkitekter, et senter for kreativ gjenbruk, konsertscenene Lobbyen og Verkstedhallen, et senter for dans, samt flere øvingslokaler. Et av bandene som øver der i dag er Motorpsycho.

Skjermbilde 2015-06-02 10.53.51

Hvordan skal Østbyen representeres i utstillinga? Har noen noe å bidra med her? Kontakt oss! Og vi trenger fortsatt flere spillelister! supersonicscientists@rockipedia.no

Takk til Frode Dreier og May Linn Bang i Maya Momentum for bruk av filmklipp og Espen Hernes for historiske oppklaringer. Illustrasjonsfoto, bilfri by (2005): Aslak Raanes, Rød dør: Vigdis Sjelmo, Skrivebord: Glenn Erik Falch Jacobsen

Kilder

«Nesten som i Afrika», dokumentafilm, Maya Momentum 2002 (May Linn Bang & Frode Dreier)

Bojer, Ranja: Leve Svartlamon! http://www.rotrock.no/wordpress/leve-svartlamon

Harby, Sjur: ”Moro mens det står på, borte når det er slutt. Portrett: Bent Sæther”, Kulturarven nr. 70, des 2014, http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/Kulturarven-70-2014-Portrettet.pdf

Harstad, Johan: Blissard (Falck Forlag, 2012)

Johansen, Carl Kristian: ”Et midtnorsk post-hippie bohemia”, Ballade 25/3-2010, http://www.ballade.no/sak/et-midtnorsk-post-hippie-bohemia/

Lie, Øistein: ”Raddisadelen: Opprøret som forsvant.”, Magasinet Plot 3/2013

Nossum, Beate: ”Bent over please”, Rock Furore 2/93

Småge, Kim (red.): Svartlamon Lever! (Adresseavisens forlag, 1997)

IMG_1901

References   [ + ]

1. Motorpsycho hadde tidligere vært nominert i samme kategori for Demon Box fra 1993, men ble slått av DeLillos’ Neste Sommer. I 1995 fikk Kim Hiothøy pris for ”årets plateomslag” for oppfølgeren Timothy’s Monster fra 1994. Konserten på Folken er for øvrig flott og personlig beskrevet i Johan Harstads bok Blissard.
2. Korrekt gjengivelse: ”Leve Svartlamon! Space is the place!”
3. Beate Nossum: Bent over please!, Rock Furore 2/1993
4. I dette bandet spilte for øvrig Øivind Brandtsegg trommer. Brandtsegg har blant annet som vibrafonist også satt sitt preg på Motorpsycho. Han er for eksempel viktig for lydbildet på «The Golden Core», og har også spilt live med Motorpsycho en rekke ganger.

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta

Morten Haugdahl Written by: